
Hei alle kullsøsken med familie :)
Da har jeg fått satt meg ned for å prøve å skrive litt om vår nye hverdag med en liten valp i huset..
Den 11juni ble jo alt snudd opp ned, da ble vi jo foreldre til lille Bellus. Og siden Erik og jeg har bodd sammen i nesten 10 år, og vært heelt alene ble det en stor overgang.. plutselig var det en der som krevde deg 100 % pluss litt til.. Så overgangen ble kanskje like stor for oss, som for Bellus. Men nå etter 11 dager.. Begynner ting å falle litt på plass, og vi har blitt vant med den nye hverdagen.. Og det er jo bare helt fantastisk. Bellus er en sjarmerende gutt, som i likhet med sine kullsøsken sjarmerer de fleste han møter.. Han vokser for hver dag, kan nesten se han forandrer seg, veier vel nå ca 9,5 kg.. På disse 11 dagene har han fått oppleve å kjøre bil flere ganger, og det går kjempefint! Sitter da i buret sitt. Vært oppe på gården til foreldrene til Erik og møtt sauer, kuer og kalver.. Uten den store skrekken spaserte han inn i fjøset til sauene og gjorde seg litt kjent.. uten boffing eller var noe særlig redd.. Kuene og kalvene på beite, var litt skumlere når de ville bort å snuse litt, men da gikk han bare på litt avstand å satt og kikket.. og like stille..
Han var litt skeptisk til Erik de første dagene, da var det liksom mamma som var best, jeg var jo hjemme med han den førse uka, og nå er det Erik som har "pappaperm" og de er blitt kjempe kompiser nå!! Ellers har han fått hilst på nabohundene som har en tendens til å gneldre litt.. Noe som jeg var litt redd for Bellus skulle ta etter, men da sitter han bare å kikker til de er ferdig å gneldre..
Han har hilst på babyer, barn, unge og gamle.. Han springer ikke bort for å hilse på, men sakte men sikkert får de klappe og kose litt.. Var hos besteforeldrene til Erik her en dag, og da måtte jeg le av en komentar av de "gamle" damene utenfor eldresenteret, når vi hadde kommet et godt stykke unna, og ikke trodde vi hørte de - ja, han var godt i stand.... :)
Der tok han heis og greier.. og roet seg kjempe fint i nye omgivelser..
Selv om han ikke hiver seg over maten, liker best at vi mater han med hendene... en litt stygg uvane kanskje...?!
Ellers hva mere kan jeg si, nettene har vi prøvd å være litt harde å venne han til buret sitt, av litt praktiske årsaker med tanke på litt frem i tid.. evnt turer og slikt.. De første nettene lå jeg på rommet hans og flyttet meg videre ut i gangen.. og etter at det gikk fint la jeg meg inn til Erik igjen.. var ute en til to ganger de første nettene men det har jeg trappet ned på.. Lufter han når en av oss går på jobb 05.30.. Det har gått fint, men de to siste nettene har det vært litt piping. og uling igjen, jeg som trodde han var slått seg heelt til ro, siden det gikk så bra noen netter.. Så et spørsmål hva gjør dere andre, og hvordan går det?? Også hva gjør dere når det kommer til alenehjemme-treningen??
Når det gjelder å bli husren er det skjelden noe uhell, men han sier ikke ifra når han må ut ennå, så det er maange turer ut i løpet av dagen. Han går jo som en prest i bånd!!
Nå sitter jeg her på dataen og jeg har et stengsel foran døren her, og da synes jeg han er flink til å gå et annet sted.. og han slår seg til ro.. Også når jeg er på do/ned i kjelleren lukker jeg døra også, og som regel legger han seg enten på utsiden, eller finner på noe annet.. I dag har han og Erik kosa seg ute, og da har han stått i lang line.. har en kuppert fjelltomt og vanskelig å få gjeret inn.. lekte og slappet godt av i skyggen, selv om han ikke så oss - men vi var jo rett i nærheten hele tiden!
Og igår var vi på utstilling, kjempe fin sosialisering med hunder i alle str. og fasonger og ikke minst alle rare folke der.. he,he.. Det gikk også kjempe fint.. helt utrolig rolig og ikke redd.. Men jeg glemte jo selvfølgelig kamera.. Hilste på noen Eurasier og lekte litt med de :) Så det er å anbefale på det sterkeste.
Også meldte vi oss på valpekurs i regi av canis som begynner 18aug, så det blir spennende!!
Raptusene kommer jo på kvelden og da er han helt gaaal... Noe valpebiting er det jo, det er vel vanskelig å unngå.. litt glad i sko så de henger vi høyt.. møblene får stort sett være i fred.. bare litt hissig på lenestolene med løse kapper og sånt..
Prøver å børste litt hver dag, kommer fort endel små tover i pelsen rundt rompe og på bakbena.. Greide å få klippet klørne på en labb, når han nesten sov etter utstillingen.. var ikke stort jeg fikk klipt, veldig redd for å få tatt helt inn til nervene..tok også en flått som hadde satt seg på øyelokket- da heller ingen protest..
Så i det store og hele er vi kjempe fornøyde med vår Bellus, og gleder oss stort til tiden fremover!!
Med denne laaange boken av et innlegg, må jeg få ønske dere alle en god sommer:)
og ønsker alle sammen lykke til!!
Surra litt med bildene her, men...
Stor klem fra Erik, Camilla og hjerteknuseren Bellus:)